Islams kilder

"Jeg har etterlatt blant dere to ting, som dere aldri skal fare vill hvis dere holder fast på; Allahs bok og Hans profets sunnah." [Muwatta Malik 46.1.3]

Sannelig, denne Koranen leder til det som er rett. [17:9]

Dere som tror, adlyd Allah og adlyd Sendebudet, og dem som har autoritet blant dere. Så hvis dere strides om noe, referer det til Allah og Sendebudet, såfremt dere tror på Allah og den siste dag. Dette er det rette og den beste løsning. [4:59]

Med andre ord skal man bevisføre sin sak med Koranen og Sunnah, dersom det oppstår uenighet om noe. Dette kommer også klart frem i andre ayat:

Således har Vi sendt dere et sendebud fra deres midte, for å opplese Vårt ord for dere, rense dere, og lære dere skriften [Kitab] og visdommen [Hikmah], lære dere det dere ikke visste. [2:151]

Boken er Koranen og visdommen er sunnah. Sunnah er bevart i ahadith.

I Koranen finner vi hovedsaklig tre typer ayat:
1) 'Aqidah: vers som handler om troen. F.eks.

Islam er religionen overfor Allah. [3:19]

2) Qisas: vers som handler om tidligere folk og hendelser. F.eks.

De spurte: «Er det du som har gjort dette med våre guder, Abraham?» [21:62]

3) Ahkam: vers som handler om regler o.l. F.eks.

Dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige. [2:183]

Troen og historiene er enkle og forstå, de utgjør moralen og er den klare visdommen i Koranen, for enhver å innhente. Reglene er derimot ikke for alle og enhver å innhente uten hjelp fra 'ulama.

Ahadith er rapporter fra ting som Profeten (saws) sa, beordret, forbød, aksepterte og beskrivelser av ham og hans liv. En hadith består av en fortellerkjede [sanad] og selve rapporten [matn].

Ahadith klassifiseres bl.a. utifra troverdigheten. Noen hovedtyper er:
- Sahih: sann, høyeste troverdighet
- Hassan: god, kan ha små mangler i fortellerkjeden
- Da'if: svak, kan ikke tas for sannhet uten videre
- Mawdu': fabrikert, ikke Profetens (saws) ord

'Ijma er mer et hjelpemiddel enn kilde. Det er at lærde av høyeste rang kommer til enighet om noe i en viss tid. Da er enigheten et faktum som kan brukes som bevis.

Qiyas er å bruke analogi for å avgjøre noe nytt. Analogi er at man sammenligner ulike situasjoner med likheter, og overfører dommen fra det ene til det andre.

Ofte har man kun "lært fra foreldrene", uten at det har noe basis i Islam. F.eks. tror mange at man ikke kan ha ryggen vendt til Koranen. Dette forbudet har ikke basis i Islams kilder. Et annet eks. er å tro at foreldra har rett til å kreve at barna skal akseptere å gifte seg med den de vil. Dette er i strid med Islams lære, som heller sier at barna har valget om å nekte eller å akseptere.

Det er også viktig å få med seg at det ikke er slik at hvem som helst kan lese disse kildene, og forstå alt. Vi som ikke er lærde vet ofte ikke om omstendighetene og situasjonen rundt en hadith eller et vers fra Koranen. Hvem som helst kan derfor ikke forstå alt ved Islams kilder. Tolkning av disse kildene krever full forståelse for alle aspekter rundt dem, og dype kunnskaper i vesentlige prinsipper og hva andre lærde har ment. Denne tolkningen kalles ijtihad. Dette har allerede blitt gjort av de som er i stand til det, og har resultert i fire lovskoler. Lovskolene er forståelser [fiqh] av shariah. Den de av sunniene i Pakistan, Tyrkia, Iran, India og Kina, samt en del i Syria følger, er hanafi fiqh. I Indonesia, Malaysia, Sri Lanka, Yemen og Egypt følges hovedsaklig shafi'i fiqh. Nord-Afrika følger som regel maliki fiqh. I midtøsten finner man mange som følger hanbali fiqh. Å følge en lovskole er å følge gyldig ijtihad av Koranen og Sunnah.

Disse fire lovskolene anerkjenner hverandre, og mener at det er greit å følge en av de andre. Følgerne av hver lovskole følger det synet de mener er rett, uten å ugyldiggjøre andre syn, fordi alle synene er basert på gyldig ijtihad. Dette er ikke noe man har funnet på for å prøve å forsvare praksisen til ummah gjennom alle år, men noe som ble forklart av de tre første generasjoner muslimer [as-salaf as-saliheen], som er blant de beste av alle folk.

Den beste av generasjonene er min generasjon, så de som følger etter dem og så de som følger etter dem. [Sahih al-bukhari 3/819]

De mujtahidene vi følger var blant disse. Og sitatet under, som forklarer hvorfor man kan følge hvilken som helst av de fire lovskolene, er fra en av disse (Muhammad ash-Shaybani).

(...) når folk er i konflikt angående et visst tilfelle og situasjonen er slik at begge de rettslærde er i stand til å utføre ijtihad, selv da er det synet som er sant ifølge Allah kun ett; enten det er den som anser saken som haram eller den som anser den som halal. Det er ikke mulig at en ting kan være både haram og halal samtidig ifølge Allah.

Det er mujtahid'ens ansvar å prøve sitt beste i å bruke sine juridiske muligheter for å konkludere med det synet som han dømmer sannheten ifølge Allah. Hvis en rettslærd oppnår sannheten [den rette kjennelsen ifølge Allah], har han rett til å handle etter sin dom og har tatt ansvaret sitt. På den andre siden, dersom en rettslærd ikke oppnår sannheten [den rette kjennelsen ifølge Allah], har han ennå tatt sitt ansvar [om å prøve å finne sannheten], og er derfor også belønnet.

Det er ikke riktig for en person å konkludere fra to motstridende syn, med at begge er sanne ifølge Allah. F.eks. kan en imam dømme en viss kvinne forbudt [for ekteskap] for en gitt person mens den andre imamen dømmer henne lovlig for ham. I dette tilfellet kan kun en kjennelse være rett ifølge Allah.

Men siden begge imamene har tatt sitt ansvar om å prøve sitt beste i å oppnå den rette kjennelsen, vil begge være tillatt å handle etter sine individuelle kjennelser, selv om en av dem har sannelig dømt feil i virkeligheten. Grunnen til dette [som nevnt tidligere], at ifølge Allah kan det kun være ett sant svar for et villkårlig tilfelle i islamsk lov.

Dette er meningen til imam Abu Hanifa og Abu Yusuf og dette er vår forståelse av saken. [Fiqh al-Imam s. 41-42, egen oversettelse]

Dette innebærer at det er tillatt å følge en av de fire lovskolene, selv om det i realiteten er slik at hver sak kun har én korrekt kjennelse.

Kilder:
http://www.livingislam.org/ps6-8_e.html
http://www.islamonline.net/english/Contemporary/
2005/06/Article01.shtml
http://www.sunnipath.com/resources/Questions/qa00002867.aspx
http://www.sunnipath.com/resources/Questions/qa00003535.aspx
http://www.sunnipath.com/resources/Questions/qa00002301.aspx
http://www.sunnipath.com/resources/Questions/qa00002957.aspx
http://www.masud.co.uk/ISLAM/misc/ikhtilaf.htm
Fiqh al-Imam av Shaykh Abdurrahman ibn Yusuf Mangera