24 april 2005

Allahs skapninger

'A'isha fortalte at Allahs sendeud (saws) sa: Englene ble skapt av lys og jinnene ble lagd av røykfri ild og Adam ble skapt slik det har blitt definert [i Koranen] for dere [dvs han er skapt av jord]. [Sahih Muslim 7134]

Allah skapte englene av lys. De har ikke instinkter, og adlyder Herren uten å fornekte. Deres lov er ordre fra Allah.

Ham tilhører alle i himlene og på jord! De som er i Hans nærhet (englene) føler seg ikke for store til å tjene Ham, og de slapper ikke av. [21:19]

Dyrene skapte Han med instinkter, uten fritt valg til handlinger.

Allah skapte jinnene av ild. De ble gitt instinkter og fri vilje. Senere skapte Allah mennesket av jord, også med instinkter og fri vilje til gode og onde handlinger. Vi har vår lov, Koranen og Sunnah, som vi vet Allahs ordre fra.

Vi skapte mennesket av fuktig leire. Jinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild. [15:26-27]

[Jinnene sa:] Visselig er det blant oss rettskafne, og slike som ikke er det. Vi følger forskjellige veier. [72:19]

Enkelte påstår at IQ er det som skiller mennesker fra dyr. Men realiteten er at det er etikken, valget mellom rett og galt. Hvis en gorillamor har et barn, vil det ta vare på barnet. Men hvis gorillamoren blir utsatt for fare, vil det slippe barnet, og flykte. Mao: hvis gorillaens instinkter ber den flykte, er den ikke redd for å tråkke på barnet under flukten. Gorillaen har den IQ'en som trengs for å ta seg av barnet, og vite det den trenger. Men den har ikke etikk, så den har ikke valget mellom å ta med seg barnet sitt eller å lystre sine instinkter umiddelbart.

Mitt budskap er at vi må skille oss ut fra dyrene, og adlyde Herren, istedenfor våre egne lyster. Vi kan ikke la våre lyster være vår Lovgiver. Alle skapninger har Allah som lovgiver, vi har vår Lov som vi kjenner fra Koranen og Sunnah.

Lo! the (human) soul enjoineth unto evil, save that whereon my Lord hath mercy. [12:53]

Ved sjelen og Ham som skapte den perfekt, og inspirerte den med dens rett og galt. Den som renser den går det godt, og den som forderver den går det ille. [91:7-10]