"Det er nødvendighet i Vesten..."
I dag er det vanlig at når folk ikke klarer å følge shariah, forsøker de å unnskylde seg om at vi bor i Vesten, og at det er nødvendighet og at vi derfor kan ta rentebærende lån, drikke alkohol for å holde varmen fordi det er så kaldt i Norge, ta av hijaben eller barbere skjegget for å få jobb, osv.
Mufti Muhammad ibn Adam al-Kawthari forklarte det følgende:
Det fins tre nivåer for hvor stort behov man har for noe:
1 - đarūrah (nødvendighet)
2 - ĥājah (behov)
3 - istiĥsān (preferanse)
Nødvendighet (đarūrah - ضرورة)
Gjelder når det er snakk om livsfare, risiko for ens psykiske helse eller fare for å miste viktige kroppsdeler e.l.
Đarūrah skaper unntak fra noen handlinger som vanligvis er haram, bortsett fra de syndene som bryter andres rettigheter (man kan ikke drepe andre av nødvendighet). Her er det snakk om at man må drikke alkohol fordi en frykter for sitt liv når det ikke eksisterer noe annet å drikke for å kunne overleve. Det er kun mengden som er akkurat nok til å avverge livsfaren eller for å beholde viktige kroppsdeler e.l. som skal inntas, ikke ett gram mer.
Dette er også nevnt direkte i Koranen:
Også når det gjelder å uttale kufr for å redde sitt liv:
Behov (ĥājah - حاجة)
Ĥajah gjelder når det er snakk om vanskelighet, f.eks. hoste i en uke.. Det gjør vondt og er plagsomt, men man verken dør av det eller mister kroppsdeler/-funksjoner.
Det gjør at man kan velge et annet syn i saker som det er ulike meninger om blant lærde [enten i ens egen lovskole eller andre lovskoler]. Det gjør også at alt knyttet til vanskeligheter innen medisin blir tillatt dersom man ikke har andre valg. Et eksempel på dette er hvis den eneste medisinen mot en sykdom som medfører søvnmangel, inneholder en ingrediens som normalt er haram, uten at det eksisterer alternativ behandling. Taqwa innebærer å holde seg til ens lovskole selv om det skulle være en lettere vei ut [rukhsa] i en viss situasjon.
Preferanse (istiĥsān - استحسان)
Istiĥsān gjelder når noe behager en mer enn et annet valg, at man foretrekker noe fremfor noe annet.
Dette endrer ikke på noe som helst innen shariah.
Før vi nå påstår at vi kan gjøre en handling som normalt er haram, får vi først vurdere om vi frykter for våre liv eller vitale kroppsfunksjoner/-deler. Ellers risikerer vi å gjøre noe som er haram uten å ha noe grunnlag for det, og dermed ende opp med å angre på Dommedag.
Mufti Muhammad ibn Adam al-Kawthari forklarte det følgende:
Det fins tre nivåer for hvor stort behov man har for noe:
1 - đarūrah (nødvendighet)
2 - ĥājah (behov)
3 - istiĥsān (preferanse)
Nødvendighet (đarūrah - ضرورة)
Gjelder når det er snakk om livsfare, risiko for ens psykiske helse eller fare for å miste viktige kroppsdeler e.l.
Đarūrah skaper unntak fra noen handlinger som vanligvis er haram, bortsett fra de syndene som bryter andres rettigheter (man kan ikke drepe andre av nødvendighet). Her er det snakk om at man må drikke alkohol fordi en frykter for sitt liv når det ikke eksisterer noe annet å drikke for å kunne overleve. Det er kun mengden som er akkurat nok til å avverge livsfaren eller for å beholde viktige kroppsdeler e.l. som skal inntas, ikke ett gram mer.
Dette er også nevnt direkte i Koranen:
Han har kun forbudt dere det selvdøde, blod og svinekjøtt, og det som en annen enn Allah er påkalt over. Men den som gjør det drevet av nød, ikke begjær, og ikke går over grensen, rammes ikke av synd. Allah er tilgivende, nåderik. [2:173]
Også når det gjelder å uttale kufr for å redde sitt liv:
Den som fornekter Allah etter å ha trodd, unntatt den som er under tvang og hvis hjerte er fast i troen ... [16:106]
Behov (ĥājah - حاجة)
Ĥajah gjelder når det er snakk om vanskelighet, f.eks. hoste i en uke.. Det gjør vondt og er plagsomt, men man verken dør av det eller mister kroppsdeler/-funksjoner.
Det gjør at man kan velge et annet syn i saker som det er ulike meninger om blant lærde [enten i ens egen lovskole eller andre lovskoler]. Det gjør også at alt knyttet til vanskeligheter innen medisin blir tillatt dersom man ikke har andre valg. Et eksempel på dette er hvis den eneste medisinen mot en sykdom som medfører søvnmangel, inneholder en ingrediens som normalt er haram, uten at det eksisterer alternativ behandling. Taqwa innebærer å holde seg til ens lovskole selv om det skulle være en lettere vei ut [rukhsa] i en viss situasjon.
Preferanse (istiĥsān - استحسان)
Istiĥsān gjelder når noe behager en mer enn et annet valg, at man foretrekker noe fremfor noe annet.
Dette endrer ikke på noe som helst innen shariah.
Før vi nå påstår at vi kan gjøre en handling som normalt er haram, får vi først vurdere om vi frykter for våre liv eller vitale kroppsfunksjoner/-deler. Ellers risikerer vi å gjøre noe som er haram uten å ha noe grunnlag for det, og dermed ende opp med å angre på Dommedag.
<< Startsiden